Immaterielle eiendeler er ikke-fysiske gjenstander som en bedrift eier og som gir økonomisk verdi, for eksempel varemerker, patenter og opphavsrettigheter. Slike eiendeler utgjør ofte en betydelig andel av bedriftens totale verdier, og det er derfor viktig å ha en riktig vurdering og føring av disse eiendelene.
For å vurdere verdien av immaterielle eiendeler, må man først identifisere og dokumentere hvilke eiendeler som kan bli ansett som immaterielle i henhold til regnskapsreglene. Dette kan blant annet inkludere:
• Varemerker
• Patenter
• Opphavsrettigheter
• Oppkjøpte lisenser
• Kundelister
• Domener
• Goodwill
• Forskning- og utviklingsprosjekter (FoU)
Det er viktig å være klar over at ikke alle immaterielle eiendeler kan anerkjennes og bokføres som aktiva i regnskapet. Immaterielle eiendeler må oppfylle visse kriterier for at de kan føres som en eiendel i balansen:
• Den immaterielle eiendelen har en fremtidig økonomisk verdi for bedriften. Det betyr at eiendelen vil generere inntekter eller gi bedriften en økonomisk fordel i fremtiden.
• Anskaffelseskostnaden for eiendelen kan måles ordentlig.
Når en immateriell eiendel er identifisert og anerkjent som et aktivum i bedriftens regnskap, må verdien av eiendelen bokføres korrekt. Dette innebærer vanligvis å fastslå anskaffelseskostnaden for eiendelen, og deretter bokføre denne kostnaden som en eiendel på balansen.
Anskaffelseskostnaden for en immateriell eiendel kan variere avhengig av hvordan eiendelen er ervervet. For eksempel kan kostnaden inkludere kjøpsprisen for eiendelen, juridiske kostnader eller utviklingskostnader knyttet til opprettelsen av eiendelen. Det er viktig å dokumentere og følge de gjeldende regnskapsprinsippene og retningslinjene for å sikre en nøyaktig og pålitelig bokføring av verdien til eiendelene.
Verdien av immaterielle eiendeler må også vurderes regelmessig for å sikre at den gjenkjente verdien i regnskapet er realistisk og nøyaktig. Hvis det er indikasjoner på at verdien av eiendelen har blitt redusert og ikke lenger er i tråd med den forventede økonomiske nytten, må eiendelen nedskrives.
Nedskrivninger av immaterielle eiendeler bokføres som en kostnad i resultatregnskapet og reduserer verdien av eiendelen på balansen. Ved vurdering av immaterielle eiendeler bør man vurdere faktorer som endringer i markedsforhold, teknologiske fremskritt eller omfanget av bruken av eiendelen. Dette vil sikre at verdien av immaterielle eiendeler reflekterer den virkelige økonomiske situasjonen i bedriften.